Om fire år er halve jordens befolkning på internett, og det fører til en ekstrem trafikkvekst.
Ifølge fremskrivningene i Ciscos “Visual networking index” kommer det til å passere 1,4 zetabyte med data i nettet i 2017. Det tilsvarer mengden data på 1 milliard dvd-plater daglig i ett år og skal være en tredobling fra 2012.
4G presser på
Forklaringen ligger i det nye begrepet “The Internet of Everything“, der alt og alle er koblet på nettet.
Mennesker, prosesser, data og ting kobles sammen. Spesielt video og mobiltrafikk presser opp trafikkmengden.
Bedre infrastruktur som LTE og høyere bredbåndshastigheter legger forholdene til rette for dette. Dermed vil det i 2017 alene gå mer trafikk over de globale nettverkene enn i alle tidligere år til sammen.
Nettbrett på topp
49 prosent av den totale ip-trafikken i 2017 kommer fra andre enheter enn pc-er:
- Smart-TV-er og 3D-printere, nettbrett og smarttelefoner.
Til sammenligning kom 26 prosent av den globale IP-trafikken i 2012 fra andre enheter enn pc-er.
Her er en oversikt over hvor mye trafikken er anslått å vokse i perioden 2012 – 2017:
- PC 14 prosent
- TV 24 prosent
- Nettbrett 104 prosent
- Smarttelefoner 79 prosent
- M2M-moduler 82 prosent (maskin til maskin)
19 milliarder punkter
Nesten halvparten (48 prosent) av verdens befolkning være internettbrukere i 2017.
I 2012 var andelen én tredel (32 prosent). Vest-Europa alene vil ha 344 millioner internettbrukere innen 2017.
Tallpornografien stopper ikke der:
Verden kommer til å ha mer enn 19 milliarder nettverksforbindelser verden over om fire år.
I 2012 var tallet 12 milliarder.
I 2017 vil vi altså ha 2,5 forbindelser pr person på jorden, eller fem tilkoblinger for hver nettbruker.
En gjennomsnittlig husholdning med internettilknytning ha 7,1 enheter og generere 74,5 gigabyte trafikk per måned. Tallet i 2012 var 31,6 GB.
Kilde: Teknisk Ukeblad
Trafikkeksplosjonen på nett lukter trøbbel
Vil koste dyrt både i penger og arbeid, advarer IKT Norge.
– Den varslede veksten i trafikken på nettet kommer til å koste dyrt i form av både arbeid og penger.
Advarselen kommer fra Torgeir Waterhouse, direktør for internett og nye medier i bransjeorganisasjonen IKT Norge.
Dagens IP-standard har nådd bristepunktet
Maskin til maskin-forbindelser vokser spesielt mye, og behovet for nettadresser blir mildt sagt stort.
Samtidig er dagens adressesystem for internett, IPv4, i ferd med å bli sprengt. Det er et 32-bits-system som rommer drøyt fire milliarder adresser og er presset til bristepunktet.
Det nye systemet, IPv6, har langt større kapasitet. Det er på 128 bit og blir beskrevet som å ha kapasitet nok til “å tildele en ip-adresse til hvert sandkorn i Sahara”.
Kostbart
Da burde det ikke by på tekniske problemer med å takle den sterke trafikkveksten som kommer.
Men det koster penger, arbeid og ny kompetanse å gå over til det nye – og det går ikke fort.
– Å sørge for at nettverk og utstyr takler det nye adressesystemet blir ikke sett på som driftskritisk. Mange ser ikke gevinsten av å ta denne kostnaden i sitt prosjekt der og da. Derfor tar det lang tid, sier Waterhouse, som leder den norske avdelingen av IPv6-forum, som prøver å motivere næringen til en raskere overgang.
Konsekvensen av å vente er å tyne IPv4 ved å legge inn såkalte subadresser. Da må trafikken gå flere veier frem til målet, og ting går tregere.
– Vi er nødt til å redusere denne kompleksiteten. Særlig når vi må ha stadig mer fokus på sikkerhet, som også krever ressurser i nettet. Alle ledd som vi kan få bort vil gi bedre effektivitet og økt evne til å håndtere trafikken, mener Waterhouse.
Ukjent mark
Men mange kan ikke nok om det nye adressesystemet til å at de vil kaste seg over det. IPv6 er kjent og ting går av seg selv – enn så lenge.
Og brukerne av nettet kommer neppe til å merke noen problemer. Det er fagfolkene som jobber under panseret som får alt ekstraarbeidet med å takle trafikkveksten med et system som ikke er laget for slike strømmer.
– Dette lukter trøbbel for mange av dem som skal sikre oppetid. De pådrar seg masse ekstra arbeid, smerte og kostnader, men i all hovedsak vil de få det til å henge sammen med nok gaffatape, sier IPv6-sjefen.
Han sammenligner situasjonen med tiden før overgangen til år 2000, populært kalt Y2K.
Frykten var at årstall angitt med kun to sifre skulle gi fatale følger for datamaskiner og programvare. Fikse-løsninger ble delt ut på titusenvis av disketter.
– Her ble det mye rop og skrik, men vi håndterte det. Hadde man vært litt mer forutseende, burde vi ikke brukt så mye tid og krefter på å fikse det i siste øyeblikk. På samme vis vil vi nok klare oss de neste årene, men det blir dyrere og mer komplisert enn om vi sørger for å endre til det nye adressesystemet snarest, sier Torgeir Waterhouse.
Kilde: Teknisk ukeblad